Anmeldt av: Finn G. Prydenfeldt
Og det var noe ekstremt forsmedelig over å lese denne boken: hun har bygget historien på det jeg fortalte henne for å få henne til å sovne slik at jeg kunne snike meg ut av sengen hennes den natten. Lalleper og Kvilesteinen var noe søvndyssende vrøvl jeg oppfant i ren desperasjon da min opphisselse over å endelig få slutt på en syv år lang ufrivillig sølibatperiode var over og jeg skjønte hva jeg hadde gjort, hvilket nivå jeg hadde sunket til. Og jeg fylles med enda mer vemmelse over dette kvinnemennesket når jeg leser i forordet at det er denne historien hun har brukt for å få vesle Tussleiv i søvn i hans kolikkperiode - en periode hun hevder har vart de siste tre årene. Men kjøp boken. Ikke fordi hun fortjener et rødt øre, men for å gi meg bedre samvittighet for at jeg ennå har til gode å betale barnebidrag.
No comments:
Post a Comment