Rullings

Anmeldelse: Aina Christabella Eindridesdatter

Rullings er en bok på det jevne; den er ikke på noen måte god, men på ingen måte dårlig heller. Den er så gjennomført gjennomsnittlig at jeg gir meg ende over av beundring for forfatterens evne til å hverken over- eller underprestere. Er dette bevisst, noe jeg ikke kan fatte at det ikke skulle være, er dette en genistrek fra samtidskunstner og nå også forfatter Kenneth Tryggvason. Han har skrevet en så gjennomført terningkast-tre-bok at jeg har sett meg nødt til å gi den en fjellstø sekser på samme grunnlag. Gratulerer så mye med den. Handlingen i Rullings, som er noe som kan ligne på en oppvekstroman, utspiller seg i den middels store tettstedet Knappstad i Hobøl kommune i Østfold hvor du møter brødrene Bjørn, Kjetil og Kristian Jeremiassen og deres hverdag.          

Historien om de tre brødrene og den dramaturgiske oppbygningen er selvsagt også på det jevne. Boken begynner med at brødrene er 12, 13 og 14 år og strekker seg fram til de er 60, 61 og 62. For hvert kapittel hoppes det åtte år og rullingsen er gjennomgående et sentralt element. Her kommer et lite utdrag fra første kapittel som illustrerer dette:
“Ærru gammal nok til å kjøpe denna ‘a?” Butikkmannen så rett på Kristian. Kristian kjente at en del av han drakk en litt for stor slurk av samvittighetens og usikkerhetens beger, derfor sa han :”Ikke helt kanskje..” Et smil stakk fram over butikkmannens valktilgrodde hals før han utsa: “Feil svar, gutt! Stol pårræ’ sjæl litterann a’. Det blir 50 kroner for pakka og 2 for pappiret.” Kristian dro fram pengene på en klossete måte, grep om pakka og gikk ut av sjappa i lykkerus og spenning - uvitende om at denne seieren skulle komme til å resultere i kronisk kols noen år senere.
Du kommer ikke til å miste nattesøvnen av denne boken, og du vil heller ikke sove bedre av å lese i den.


Coverbilde: Tsair Trang