Alle Barna... Director's Cut Vol. 1

Anmeldt av: Mons Henning Halvbro

Yes da! Endelig har det skjedd noe på “Alle barna” fronten igjen! Det har vært stille en stund, men det har tydelig vis ikke vært like stille inni skolten til Sigrund Beiteflesk og slekta hennes. Familieprosjektet som startet ved et sleivspark på en nyttårsaften i 1993 har bært frukter, og denne gang er de modne, overmodne. Beitefleskslekta går, nå som alltid, notorisk til verks og tar for seg alle våre folkekjære fornavn og får dem koblet til en helsprø situasjon. Denne gangen har de også involvert navnene til innvandrere og asylsøkere, og det funker. Ikke like lett å finne rim på norsk der i gården kanskje, men der det er navn finner Sigrund og gjengen rim; det virker like sikkert som at jeg skal ut på lørdag. Av og til kan til og med jeg ta meg selv i å tenke at noen av koblingene i “Director's cut” versjonen er for drøye, at dette kan fungere som det rene oppslagsverket for en mobber og som tårevåt opptenningsved for offeret.

Bokutgivelsen har derfor naturlig nok blitt satt i medienes søkelys. I et tilfelle måtte angivelig et mobbeoffer flytte fra Drøbak til Tolga på grunn av vitsen: “Alle barna hadde sopp i rumpa, utenom Hassan, han brukte Asan.” Det er en sterk historie, spesielt siden offeret ikke en gang het Hassan. Forrige uke kunne vi også lese i Tilliten Budstikke at en rørlegger bevisst gjorde en dårlig jobb fordi kunden siterte fra boken og uheldigvis traff navnet til hans hardt kneskadde datter Ivana. Vitsen var som følger: “Alle barna var plutselig stinne i grynn, utenom Ivana, det var henne alle barna  hadde rana.”  Beitefleskfolket har nok lært i denne prosessen at det å tenne en fyrstikk kan starte en skogbrann. La oss håpe at skadetoppen er nådd og at denne boken etter hvert blir sett på som en litterær lettvekter. Avslutningsvis vil jeg ta med min favorittvits, som jeg mener er genial og som gjør boken verdt å kjøpe: “Alle barna lærte norsk på skolen, utenom Terje; han bodde i Sverige!"

Beltestedet

Anmeldt av: Finn G. Prydenfeldt

Er du bekymret for finanskriser, naturkrefter og oljestopp? Hvis du dypt i ditt innerste tenkte ja, holder det å lese denne anmeldelsen. Hvis du tenkte nei, bør du lese boken. Beltestedet  utforsker nemlig vår framtidsfrykt på et neoromantisk og pseudopluralistisk nivå, i et klima av hegemonisk bihorisontal tenkning. Hobbydommedagsprofeten Hans Kenny Honda viser tenner, muskler og baller med denne supernovaen av en bevissthetsvekkende framtidsvisjon. Besserwissersyndrom? Tror ikke det nei... Honda er av en uformell, uavhengig og god avis blitt betegnet som vår tids mest sannsynlighetstroe profet, en kåring som bejubles av meg. Min begeistring for Honda og Beltestedet skyldes nok delvis at han opererer med hyggelige år 67 091 som menneskehetens sluttdato, men han har også kvaliteter utover dette.

En av disse kvalitetene er nettopp det at han så klart beskriver de ytterst kvantemekaniske vibrasjonene og ligningene han har brukt i sine avanserte kalkuleringer av datoen for vår nærmest etterlengtede undergang. Og i motsetning til vår tids andre kjente og kjære hobbydommedagsprofet - og haruspex - Ben Leonard von Løwenskiold, viser Honda også frem bilder av dyreinnvollene han har brukt som utgangspunkt for sine profetier. Han forklarer også hvorfor ekorn gir overlegne resultater i forhold til von Løwenskiolds frittgående høner. Dette for at leserene ikke bare skal skjønne alvoret i det hele, men også slik at de skal kunne etterprøve hans utregninger - noe mange har prøvd uten hell, og fryktelig mange flere har forkastet som rent nonsens, men det er åpenbart grunnet deres manglende forståelse for matematikk eller at de er vrange. Beltestedet viser fremtiden, og den, den bør du få med deg - det er tross alt den du skal leve i.