Saturday, September 10, 2011

Piratens Medaljong

Anmeldt av: Lydia Sofie Klangberg Min anmeldelse av Onsdagsbrevet fikk såpass mange negative tilbakemeldinger at redaktøren kom på døren og fjernet alle bøkene jeg skulle ha anmeldt. Jeg har nå et avlukke i Dagbladets lokaler, og på min nye pult har jeg bare en kanne kaffe, en bunke husmorporno, og en halvfull pilleeske med valium som redaktøren har skaffet meg resept på. Etter å ha bladd igjennom bunken og sett altfor mange kvinner med mer enn navledype utringninger i armene på høye, mørke menn med ideelle testosteronmengder, falt valget på Piratens Medaljong av Tuva Hugleiksåker. Den virket genuint spennende: da jeg tok opp boken føltes det som om den kunne få meg i kontakt med min feminine side, noe som antakelig vil være til glede for mine mannlige kolleger - og siden jeg i dette øyeblikket også kom borti kaffekannen og omgjorde resten av bunken til et brunt kliss, så var valget klart. Det føltes raskt som om det var skjebnen som hadde gjort dette valget for meg, og som hadde gitt meg denne brennende følelsen på lårene: på brannskadeavdelingen på Ullevål skulle jeg bli dypt kjent med Ida Navarkrakk og følge hennes kamp for å få piraten Simon Svartluggs kjærlighet og medaljong.

Historien som fortelles handler altså om Simon som er pirat og herjer rundt som pirater seg hør og bør, helt til dagen han raider et lite fiskevær på sørlandet like øst for bygden Sakkestøl. Simon blir overmannet i et bakholdsangrep fra de lokale fiskerne som har ant krabber i tangen og han tas til fange. I fangenskap kommer han i kontakt med Ida Navarkrakk som er datter av sjefen på fiskemottaket, hun legger sin elsk på Simon i fangenskap hvor hun misbruker han på det groveste. Noe Simon liker heller dårlig siden Ida ikke har et særlig flatterende vesen. Simon flykter før tvangsekteskapet, men en av hans tidligere medseilere har plapret under torturens teppe om at Simon har en medaljong som om lagt rundt halsen på en kvinne vil bli hans for evigheten. Ida vil selvsagt ha tak i medaljongen og reiser ut for å finne Simon. Denne katt og mus leken tar virkelig boken til et flott og nytt nivå. Jeg elsker måten forfatteren beskriver desperasjonen i Simon og som blir så godt begrunnet i Idas ekstreme målrettethet og det får brannsårene mine til å væske litt ekstra her jeg ligger.

No comments:

Post a Comment