Anmeldt av: Aina Christabella Eindridesdatter
Jons glatte, glinsende barberte pung har blitt hans levebrød: hans karriere som pornostjerne avhenger av hans unike anatomi. Dette litt søkte utgangspunktet for en roman har unge Vanja Smørpæle omdannet til en vakker utforskning av både hva erotikk er og hva menneskeverd består av. De grove pornografiske scenene som beskrives - og som nok kommer til å øke salget av boken betraktelig - er kanskje litt spekulative, men de er bare kontrapunkt i en var og øm fortelling om hvordan den følsomme Jon må leve med at det han blir verdsatt for er bare den uvanlige formen på sine baller - en genetisk tilfeldighet - og at hans indre, at hans drømmer om å bli dikter, det som betyr mest for ham, blir oversett av omverdenen. Det er mange sarte og vonde øyeblikk i denne boken. Kanskje det vondeste er beskrivelsen av Jons tanker og lengsel etter en kvinne som kan forstå han, i det kameraet sakte zoomer inn på hans genitalier under innspillingen av siste scene i “Dwarves and Freaks 3”:
“Det kjentes som å forsvinne inn i en blå vind. Ufrivillig strammet musklene under øyenbrynene seg og dannet anstrengte sløyfer langs nedre del av pannen. Følelsen av å være naken i et rom hvor alle så på han meldte seg; en følelse han egentlig hadde oppsøkt, men som han nå følte seg fanget av. Hånden ville dekke til det som egentlig bare var hans, men fingrene satt fast i en dverglefse.” Slik får man det altså servert: dype emosjonelle skildringer i en kynisk verden hvor menneskeverd er en luksus man må selge kroppen sin for å få tilgang på. Men heldigvis har Smørpæle også gitt håpet stor plass i denne beretningen om Jon og pungen hans. Du er virkelig et dårlig menneske hvis ikke tårene melder seg mot slutten av boken. Noen bøker har man et ansvar for å lese.
Jons glatte, glinsende barberte pung har blitt hans levebrød: hans karriere som pornostjerne avhenger av hans unike anatomi. Dette litt søkte utgangspunktet for en roman har unge Vanja Smørpæle omdannet til en vakker utforskning av både hva erotikk er og hva menneskeverd består av. De grove pornografiske scenene som beskrives - og som nok kommer til å øke salget av boken betraktelig - er kanskje litt spekulative, men de er bare kontrapunkt i en var og øm fortelling om hvordan den følsomme Jon må leve med at det han blir verdsatt for er bare den uvanlige formen på sine baller - en genetisk tilfeldighet - og at hans indre, at hans drømmer om å bli dikter, det som betyr mest for ham, blir oversett av omverdenen. Det er mange sarte og vonde øyeblikk i denne boken. Kanskje det vondeste er beskrivelsen av Jons tanker og lengsel etter en kvinne som kan forstå han, i det kameraet sakte zoomer inn på hans genitalier under innspillingen av siste scene i “Dwarves and Freaks 3”:
“Det kjentes som å forsvinne inn i en blå vind. Ufrivillig strammet musklene under øyenbrynene seg og dannet anstrengte sløyfer langs nedre del av pannen. Følelsen av å være naken i et rom hvor alle så på han meldte seg; en følelse han egentlig hadde oppsøkt, men som han nå følte seg fanget av. Hånden ville dekke til det som egentlig bare var hans, men fingrene satt fast i en dverglefse.” Slik får man det altså servert: dype emosjonelle skildringer i en kynisk verden hvor menneskeverd er en luksus man må selge kroppen sin for å få tilgang på. Men heldigvis har Smørpæle også gitt håpet stor plass i denne beretningen om Jon og pungen hans. Du er virkelig et dårlig menneske hvis ikke tårene melder seg mot slutten av boken. Noen bøker har man et ansvar for å lese.
No comments:
Post a Comment