Anmeldt av: Aina Christabella Eindridesdatter
Hvem gav Teige Lillerose evnen til å skrive? Kan den skyldige i tilfelle gjøre meg den tjenesten å inndra denne gaven, innrømme at det var en feiltagelse, at den var ment for en annen, i det minste en med spor av teft for slikt? Det er som om du på en fredag har gitt sønnen din på fire en kork GHB for så å be ham dra for å gjøre helgehandelen: ingenting godt kommer ut av det, og det samme gjelder for skrivekunstene til Lillerose. Teige L som jeg forøvrig studerte sammen med på skrivekunstakademiet i Bergen i 1995, hevdet i en pressemelding at han er den nye vinen innenfor fantasy-litteratur og at den ihjelfinansierte romanen som er på vei inn i butikkhyllen ville få Ringenes Herre trilogien til å fremstå som en særoppgave skrevet av en uengasjert tiendeklassing med adferdsproblemer. Store ord der, Teige; men hvor ble det av det da? Fikk du det ikke til!?
Det tok ikke lang tid fra jeg begynte å lese boken før Rosewood Dillydollops vandring fra Barambath til Marambath kjedet meg. Denne rusleturen for å hente en gylden kanin til midtvintersblotet virker så konstruert og umotivert, som den åpenbare unnskyldningen den er for å utsette hovedpersonen for gjentatte orkeangrep. At Dillydollop til stadighet får anledning til å gi kraftig bank til disse ved hjelp av avanserte kung fu manøvre, og at beskrivelsen av disse orkene minner sterkt om vår kortvokste og ellers ufyselige retorikklærer fra skrivekunstakademiet, er neppe to fakta uten noen som helst sammenheng. Jeg var jo alltid klar over hatet du hadde til ham, men at det skulle gå så langt at du til slutt skrev en to tusen siders voldsorgie av en roman for endelig å få utløp for din frustrasjon fra den tiden overrasker meg, Teige. Du kan bedre enn dette. Det vet både du og jeg, og ikke minst din snart ruinerte sponsor, Peder fra Moss Fantasy- og Kampsportsenter.
Hvem gav Teige Lillerose evnen til å skrive? Kan den skyldige i tilfelle gjøre meg den tjenesten å inndra denne gaven, innrømme at det var en feiltagelse, at den var ment for en annen, i det minste en med spor av teft for slikt? Det er som om du på en fredag har gitt sønnen din på fire en kork GHB for så å be ham dra for å gjøre helgehandelen: ingenting godt kommer ut av det, og det samme gjelder for skrivekunstene til Lillerose. Teige L som jeg forøvrig studerte sammen med på skrivekunstakademiet i Bergen i 1995, hevdet i en pressemelding at han er den nye vinen innenfor fantasy-litteratur og at den ihjelfinansierte romanen som er på vei inn i butikkhyllen ville få Ringenes Herre trilogien til å fremstå som en særoppgave skrevet av en uengasjert tiendeklassing med adferdsproblemer. Store ord der, Teige; men hvor ble det av det da? Fikk du det ikke til!?
Det tok ikke lang tid fra jeg begynte å lese boken før Rosewood Dillydollops vandring fra Barambath til Marambath kjedet meg. Denne rusleturen for å hente en gylden kanin til midtvintersblotet virker så konstruert og umotivert, som den åpenbare unnskyldningen den er for å utsette hovedpersonen for gjentatte orkeangrep. At Dillydollop til stadighet får anledning til å gi kraftig bank til disse ved hjelp av avanserte kung fu manøvre, og at beskrivelsen av disse orkene minner sterkt om vår kortvokste og ellers ufyselige retorikklærer fra skrivekunstakademiet, er neppe to fakta uten noen som helst sammenheng. Jeg var jo alltid klar over hatet du hadde til ham, men at det skulle gå så langt at du til slutt skrev en to tusen siders voldsorgie av en roman for endelig å få utløp for din frustrasjon fra den tiden overrasker meg, Teige. Du kan bedre enn dette. Det vet både du og jeg, og ikke minst din snart ruinerte sponsor, Peder fra Moss Fantasy- og Kampsportsenter.
No comments:
Post a Comment